Welhavens liv og diktning

Johan Sebastian Welhaven var en av romantikkens og 1800-tallets fremste norske lyrikere, i tillegg til å være universitetsprofessor i filosofi og litteraturhistorie.

Welhaven ble født på 1800-tallet, nærmere bestemt 22.12.1807, og døde også på 1800-tallet, slik en ekte romantiker skal være. Moren hans var dansk og faren var tysk, men Welhaven ble født i Bergen. Han begynte på universitetet i Christiania og var sentral i studentmiljøet der. Her ble han også boende mesteparten av livet sitt.

Som person ble han oppfattet som arrogant, og støtet fra seg en del mennesker som ble skremt. Han var likevel ettertraktet i selskapslivet nettopp fordi han var meget veltalende. Welhaven var en mann med en del kvinner i livet sitt, men han giftet seg til slutt med dansk-franske Joséphine og de fikk fem barn. De siste leveårene led han av Parkinsons sykdom og måtte trekke seg tilbake fra jobben på universitetet. Johan Sebastian Welhaven døde 21.10.1873, 65år gammel.

Welhaven er godt kjent som Wergelands rake motsetning og konflikten mellom dem engasjerte mange. Welhaven debuterte faktisk med verket Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste i 1832 hvor han kritiserer Wergelands diktestil. Welhaven likte strenge krav til diktinga, med fast rim og rytme. Han ble tidlig inspirert av folkediktninga og skrev gravsanger, salmer, litteraturhistoriske verk og nasjonale ballader, men først og fremst sonetter, fordi han følte allerede som ung at han mestret de vanskeligste sjangrene. Det mest kjente sonetteverket er Norges Dæmring Et polemisk Digt fra 1834.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Sebastian_Welhaven